Revolutionary road

Etter alvorlig blogg- tørke og seriøst påtrykk fra denne fyren er jeg en endelig i gang med 2009s første blogg. Jeg har lett desperat i avisen etter noe jeg hisser meg opp over, og ble fryktelig bekymret da jeg ikke ble sinna for noe i det hele tatt. DETTE ER DA VIRKELIG IKKE NORMALT!!

Men etter tips fra Følsomme Rune skal jeg nå skrive litt om filmen jeg så i går, nemlig Revolutionary Road med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio. Dette er virkelig en helt fantastisk vakker og grusomt tragisk film. Jeg er ingen film- gourmet og liker normalt enhver film så lenge den inneholder a) blod og gørr b) aliens c) blodtørstige zombie- monstre eller d) all of the above.
Er normalt ikke veldig glad i drama.. som Elaine Benes syns jeg The English Patient er GRUSOMT kjedelig... (will you die already!!!) og ikke nevn Pearl Harbor.. GJESP!!!
Gi meg heller Hills have eyes eller Resident Evil, eller enda bedre Alien vs Predator (var på kino og så denne sammen med Følsomme Rune for mange år siden - bra selskap og bra film!)

MEN... Revolutionary Road feide meg av banen.. Utrolig bra skuespill, mye ironi og bra regi. Filmen er ordknapp til tider, og regissør har valgt å la bilder fortelle handlingen framfor replikkene.
Handlingen utspiller seg i 1955. Et ungt, vakkert og tilsynelatende vellykket par bosatt i en typisk amerikansk forstad møter veggen... og ser drømmene for framtiden forsvinne mens de blir sittende fast i A4- tilværelsen. Høres tamt ut, men resultatet blir helt fantastisk. Her har du vold i hjemmet (nesten), tragedie, utroskap, sex på kjøkkenbenken, løgner, humor og en fantastisk gærning som ser rett gjennom folks hvite løgner for seg selv og andre. Og en UNhappy ending... noe jeg generelt syns er et kvalitetstegn.

Ikke noen typisk jentefilm som jeg trodde, men absolutt en film en kvalitetsbevisst herremann også kan sett pris på!


Seks av seks :)