Opp og ned

Noen jeg blir like hissig av hver gang de stikker nesa fram (og ellers når jeg ønsker å bjeffe litt) er Up and down (eller hva de heter); Interesseorganisasjonen til personer med Downs syndrom
Jeg blir ikke provosert over hva de er, langt i fra, men jeg blir provosert over budskapet de kommer med.
De mener det er umoralsk, uetisk og elitistisk å abortere et foster med Downs syndrom bare fordi man vet at fosteret har Downs syndrom. De ønsker mangfold. Joda, det er greit nok, men nå er det nå engang slik at abort er tillatt i Norge, og abort av et funksjonsfriskt foster er helt åkei. Kanskje ikke noe man prater høyt om på juletrefest, men det er akseptert. Det som da er helt ulogisk er at dersom man aborterer et foster som har Downs syndrom- da er det plutselig feil!!

Er det virkelig slik at livet til et genetisk mangelfullt foster er mer verdt enn livet til et friskt foster uten genfeil?

Jeg er kynisk realist.. survival of the fittest og de greiene der. Menneskets genpool for 500 år siden var mye sunnere enn i dag tror jeg. De som ble født og ikke var funksjonsfriske, ble satt ut på skogen. Dette er selvfølgelig ikke noe jeg forsvarer, men jeg etterlyser en debatt om hvorvidt det er rett å sette et barn til verden når man vet at dette barnet lider av en alvorlig kromosomfeil eller et syndrom. Og hvorfor skal man kritisere de som velger å abortere et foster med en alvorlig genfeil? Det får være grenser for hvor politisk korrekte vi skal være...

Dette må selvfølgelig være opp til foreldrene, men jeg mener at dersom man bevisst velger å sette et barn til verden som man vet kommer til å trenge pleie og støtte og tilrettelegging hele livet- ja da kan man ikke bare komme senere og be om støtte fra det offentlige. Saken er at her i Norge har vi eldre som råtner på rot og stues bort på bad og ganger på sykehjem, veiene egner seg best til kulekjøring og skolene våre stenges i fleng fordi innemiljøet er skadelig for elevene. Er det ikke bedre enn å bruke millioner på dem, enn å bruke dem på barn med så alvorlige genfeil at naturen aldri ville latt dem overleve på egenhånd?

Mitt poeng er at det er tillatt å abortere friske fostre, og da vil jeg ha meg frabedt kritikk fra Up and Down eller andre forkjempere for at alt liv er like mye verdt dersom jeg noen gang skulle måtte ta det vanskelige valget å abortere et foster med Downs eller en annen kromosomfeil.

Jeg vet at dette er kynisk og kaldt, og sannsynligvis vil jeg føle det annerledes når jeg selv går gravid en gang. Det er sikkert mange som blir provosert av slike, men det er min blogg og jeg skriver hva jeg vil. Liker du det ikke så stikk av, din fjompenisse